180914

Kjære medlemmer

Mellomlederoppgjøret. Vi er i mål i denne omgangen. Samarbeidet nok en gang med lederne og fikk til et oppgjør på 2,9% pluss 0,2% til fordeling. Dette gir en totalramme på 3.1% og er i tråd med det alle stort sett har klart i år. Dette er en trofasthet mot frontfagsoppgjøret som vi finner helt fantastisk med tanke på at vi har hatt et regjeringsskifte.
 
Undertegnede begynner å finne seg til rette. Alle formaliteter ser nå ut til å falle på plass og undertegnede er i full drift. Takk til alle dere som har fulgt klubbleders oppfordring om ikke å knekke meg helt i løpet av den første tiden. Det er nok å gjøre og mye å sette seg inn i.
 
Ny reisepolitikk og personlig kredittkort. Vi hadde denne saken oppe til behandling i klubbstyret sist uke. Det er rett å si at vi er fortsatt svært skeptiske til å overføre det økonomiske ansvaret for reiser fra bedriften til den enkelte ansatte. Vi er selvsagt med på å evaluere, men tilbakemeldingene fra dem som har vært med er at vi fortsatt har utfordringer. Kanskje særlig med ukentlige utbetalinger. Det går fint noen ganger, men så bommes det grovt. Dersom bedriften ønsker å gjennomføre dette så blir det en avtale mellom den enkelte og bedriften. Vi er selvsagt behjelpelige med forslag til ordlyd. OAF vil imidlertid ikke forplikte medlemsmassen i denne saken på det grunnlag som i dag foreligger.
 
Landbaseavtalens oktoberreguleringer. Vi har i dag kommet i mål med disse. Vi fikk et resultat som vi ikke er helt fornøyd med, men håper å komme sterkere tilbake i bedre tider. Det er tøffe dager i RDS og vanskelig å spå om fremtiden. I dag ser vi kun frem mot neste sommer og deretter er det ganske tørt. Atle vil informere om beløpenes størrelse til dem det gjelder når protokollen er skrevet. Det er enighet mellom OAF og bedrift om å se på om våre folk i RDS virkelig hører hjemme på den avtalen som de faktisk ligger på i dag. Dette arbeidet tar fatt utover høsten.
 
Vi har ikke fått noen kommentarer på siste ukebrevs brannfakkel. Derfor spør vi en gang til. Er det riktig av oss å si ja til ekstraturer og overtid når vi har 13 oppsagte kollegaer? Et av argumentene våre mot oppsigelsene er at det er behov for disse. Er det ikke slik at om vi takker nei til ekstra så blir disse tatt inn igjen? Jeg stiller spørsmålene og oppfordrer dere til å diskutere disse ute på arbeidsplassen.
 
Med ønske om en riktig god helg til dere alle
 
Det skal lønne seg å være medlem av Oljearbeiderforeningen!
 
Jan Inge Olsen
Nestleder